mercredi 12 novembre 2008

Le bonheur

Comment représenter le bonheur puisque dire "je suis heureux" semble si galvaudé? Alors j'ai pensé aux images du bonheur et aussitôt me sont revenues en mémoire les photos de Wolfgang Tillmans. Quand j'ai vu l'été dernier (à deux reprises) son exposition, ce qui m'a frappé, c'était cette sensation immédiate de bien-être avec laquelle on ressortait du musée, cette volonté de faire le bien (comme dirait Trude Marstein – et j'ai tellement hâte de la traduire), de procurer du plaisir et du désir chez l'autre. Alors voilà, cette image de Wolfgang Tillmans pour dire à quel point je suis heureux.

Wie soll(te) man das Glück darstellen, seitdem "ich bin glücklich" heutzutage zu sagen, scheint so entwürdigt? Dann ich zuletzt an Glücksbilder gedacht und sofort kamen zu meinem Gedächtnis Wolfgang Tillmans' Bilder. Als ich im letzten Sommer seine Austellung (zweimal) gesehen habe, wurde ich verblüfft von diesem unmittelbaren Wohlseinsgefühl, das man nachher hatte; dieser Wille um das Gute zu machen (wie Trude Marstein es äussert – und ich freue mich so viel daruaf, sie zu übersetzen), bei den Anderen Begehren und Vergnügen zu schaffen. Daher dieses Bild von Wolgang Tillmans, um gerade zu sagen wie ich mich glücklich fühle.

Hvordan skal/kan man framstille lykke, når det å si "jeg er lykkelig" høres så brukt og misbrukt ut? Da tenkte jeg på lykkesbilder og så kom med en eneste gang tilbake i min hukommelse Wolfgang Tillmans sine fotografier. Da jeg så (to ganger) utstillingen hans sist om sommeren, det som forbauset meg var i hvilken grad man kom ut av museet med en umiddelbar følelse av lykke, med en vilje om å gjøre godt (som Trude Marstein sier – og jeg gleder meg så mye til å oversette henne), om å gi de andre både begjær og glede og fornøyelse. Derfor dette bildet av Wolfgang Tillmans, bare for å si hvor lykkelig jeg er.

© Wolfgang Tillmans

Aucun commentaire: