— Hvorfor må du alltid dra?
Hun vred seg rundt, kroppene våre løsnet fra hverandre med en klissen lyd. Vi lå på ryggen med ansiktene mot hverandre, uttrykket i hennes var helt ubestemmelig, nøytralt nesten: det uttrykte ingenting.
— Hvorfor et det alltid sånn? Hvorfor går det ikke an å være et sted, uten å måtte tenke på noe som er et annet sted?
— Jeg vet ikke, sa jeg.
Aucun commentaire:
Enregistrer un commentaire