Darlah

Og i går leste jeg Darlah ferdig. Ble helt oppslukt av den. Stoppet til og med all jobben jeg skulle gjort for å få meg hele historien (hvis begynnelse kanskje kunne bli strammet litt opp). Ble også forsinket til en middag pga. den. Sovnet inn i går med månen i hodet og våknet opp med den igjen.
Men dette er bra, Johan! Veldig veldig bra! Jeg er fortsatt helt fascinert av Johans kunnskap over romsfartøyer, verdensrommet, månen, romferder og sånt. Jeg håper sannelig forfatteren skriver mer science fiction – vær så snill!!!

For det er jo det som også er spennende i prosjektet: det finns hverken i Norge eller i Skandinavia noen forfatter som skriver solid science-fiction (bortsett fra Johanna Sinisalo i Finland, men jeg har ikke lest noe av dette hverken på fransk eller på et annet skandinavisk språk, og jeg kan ikke finsk – bare romanen om trollen har jeg lest). Og nå har vi altså Johan. Eller: Johan markerer seg også i dene sjangeren etter Hässelby som også hadde noen science-fiction elementer i seg. Og hva dette angår blir det spennende å lese hva Markus Midré har skrevet med Muren – her er vi også i en slags science-fiction (grafisk) roman, nærmere sett dystopien eller anti-utopi.

Som alltid henter Johan flere motiver fra romaner, musikk, film. Det er flere ting fra Alien som jeg ikke kan avsløre ellers er det ikke stas (og heroppe i lenken ser vi forresten den fantastiske Veronica Cartwright som Hollywood urettferdig har glemt). Men det er én ting som jeg vil vise, fordi det er så vakkert. Når hovedpersonen i romanen, den 16-årige Mia fra Stavanger, kommer i New York treffer hun en viss Murray. Og denne Murray forteller henne at før var ting helt annerldes på Coney Island. Og hva han forteller i romanen, er egentlig oversettelsen til begynnelsen av låten Sleep, av Godspeed You! Black Emperor. Her bare utdraget av hva denne ekte (!) Murray Ostril forteller, eller herunder 10 minutter av låten som ellers varer i… 23 minutter! Denne begynnelsen er bare bare bare vakker.