Nå har lest jeg historien om Jolver. Og det er den vakreste barnebok jeg har lest i år. Helt fra første siden blir man grepet. Helt fra første siden blir man på gråten. Jeg ble helt på gråten. Det er en bok om angst, om det om å være redd for å bli hatet, eksludert, bortsendt. Det er en bok om å være annerledes. Det er en bok hvor fortelleren er på samme nivå som barnet. Det er en bok som er veldig respektfull overfor barnet. Det er en bok om overgrep: hvordan barnet blir misbrukt av makten – makten kan være de andre barna eller de voksne.
Ingen har greidd å få denne barneangsten i den norske litteraturen. Eller jo, bare en, og alle norske lesere har glemt ham, til og med sure og humorløse bibliotekarer, og kanskje først og framst de! Denne forfatteren heter Tormod Haugen og Tormod fikk ord på dette som Rune nå setter ord på med Tjuven og Jolver. Tormod fikk HC Andersen-prisen og for denne boken må Rune i det minste få Brageprisen – om de tør det?
Diktningen hans er et mesterverk. Jeg har alltid synes at store forfattere blir først det, dvs. store, når de har sløyfet alle "jåleriene" som folk tror skal med i litteraturen. Disse knappe, konsise, stringente setningene. De har noe vesaask i seg, ikke minst i formen, men også i bunnen: i måten de er bygd på og i hva de forteller.
Og jeg lo veldig høyt da Bob foreslo Jolver om at de kunne gni seg sammen! Ikke minst fortellingmessig er det en veldig suveren måte å komme seg ut på fra fellen som forfatteren har selv satt seg opp i ved å velge det han skriver om seksualiteten (og, herregud, denne boken handler først og framst om sensualiteten, om begjær), men moralsk sett så er det også veldig suverent: homsegreia triumferer!!! Dette er ikke noen pornografibok; det er de som sier at det er pornografi som ser på boka med et pornografisk blikk. Og hvis boka sier overhodet noe om seksualitet, så sier den helt enkelt at det er greit det med seksualiteten, at det er fint å ha en seksualitet, at det er like bra om denne seksualiteten drives med folk av eget eller av annet kjønn.
Su-ve-rent!
Rune rules!
2 commentaires:
Hei Overoversetter :-)
Bare en saksopplysning : vedkommende som har kontaktet Dagbladet angående denne boka er IKKE utdannet bibliotekar. IKKE noe gæernt i det men hun er det altså IKKE!
Ad debatten på postlista Biblioteknorge : (For resten litt merkelig å henvise til en postliste????) Det var bare Torsvik Bertelsen som hadde behov for debatt på denne postlista. Men - jo - det kom noen saklige innlegg mot akkurat det at det skulle være nødvendig med noen debatt om en slik bok.
Ingen BIBLIOTEKARER jeg har vært i kontakt med ang denne boka reagerer negativt på den. Men det kan jo faktisk virke sånn ut fra det oppslaget i Dagbladet. Og det gjør meg faktisk litt fortvilet!
Ja det finnes sikkert sure og humorløse bibliotekarer men de fleste er altså rimelig åpne og oppegående. Akkurat nå for eksempel er jeg både sur og humorløs - eller vent litt : sur er pokker meg ikke ordet! Jeg er forbannet!
For øvrig : gratulerer med ny blogg. Skal jammen meg prøve å lese de franske blogginleggene dine også selv om de antakelig er noe mer kompliserte enn J'aime lire.
Bon soir!
PS: Brageprisen? Hihi! Det hadde jo vært noe. Hvis jeg tåler alt oppstusset som da ville følge! Og det gjør jeg nok.
Hei Eli!
Tusen hjertelige takk for hyggelig og rask og raus tilbakemelding. Og til og med for at den første kommentaren i denne nye bloggen kommer fra deg – dette er en stor ære for meg!
Som du selv har lest var disse såkaldte sure og humorløse bibliotekarene bare en og en eneste person.
Jeg har i hvert fall anbefalet boken til et fransk forlag og er spent på svaret. Det blir allikevel en utfordring for et forlag i Sarkorike om å utgi Runes bok. I Sarkorike er det nemlig slik at ALLE bøkene til barn & ungdom bør få overensstemmelse fra selveste… innenriksministeren! Vi har nemlig en lovgivning som er ment til å beskytte de stakkars uskyldige franske barna for perverse greia, skjønner du. Denne komitéen pleier å være veldig stille av seg. Men siden vår kjæææære president er kommet til makten har komitéen vist tenner. det er flere forlag som fikk kjeft og bl. a. det som utga den svenske boken av malin lindroth, "när tågen går förbi".
Så det blir spennende å se hva de sier til og om "Tjuven"…
Og nå går jeg å lese "Darlah" videre…
Å revoar æ a biengtå!
Enregistrer un commentaire